Kommentar: Psyop er engelsk og en forkortelse for psykologisk krigsførelse. Den norske wikipedia har mere:

Psykologisk krigføring (også kalt psyops) er å benytte seg av propaganda og andre psykologiske virkemidler for å påvirke fiendens meninger, følelser, holdninger og adferd slik at den støtter egen nasjons interesser i krigssituasjoner og/eller i fredstid.

Psykologisk krigføring (Psyops) brukes også til bearbeidet folkeopinionen i sitt eget land og internasjonalt dvs. venne folket til noe uunngåelig for at de skal sette seg mindre til motstand overfor en eventuell opptrapping av konflikten. Det ferskeste eksemplet på det er USAs planlegging av krigen mot Irak i 2002 og frem til krigsutbruddet i 2003. Særlig i USA ble folk sterkt påvirket av denne taktikken i 2002.

Psykologisk krigføring og propagandas betydning, la både den marxistiske filosofen Antonio Gramsci og den nazistiske propagandisten Joseph Goebbels sterk vekt på. De opprinnelige tanker om slike strategier kan spores tilbake til greske filosofer, men Machiavelli regnes ofte som den psykologiske krigføringens eller propagandaens far.

Blant annet den amerikanske lingvisten og medieforskeren Noam Chomsky argumenterer for at USA kan bryte internasjonal rett (menneskerettighter, krigsforbryter-lover, etc.) ved hjelp av propaganda via finansiering av filmer fra Hollywood og kontroll over mektige nyhetsformidlere som CNN og Fox News. Ved å skape en opplevelse av at USA er en genuint god makt (a good guy) kan man i utenrikspolitikken foreta sterkt moralsk forkastelige handlinger og likevel slippe unna, fordi verdensopinionen indoktrineres til å tro at hva USA gjør alltid er av det gode.

Psykologisk forsvar

Psykologisk forsvar har til formål å sikre et åpent og demokratisk samfunn med tankefrihet og frie medier. Det handler om å kunne identifisere og møte påvirkningskampanjer i fredstid såvel som under forhøyet beredskap. Det handler også om å sikre at mediene kan fungere og at myndigheter kan kommunisere med mennesker i krig.^[1]

Før og under forhøyet beredskap kan all gjennomtenkt samfunnskommunikasjon betraktes som en del av det psykologiske forsvaret. ^[2] Sverige hadde tidligere en egen etat for psykologisk forsvar, Styrelsen för psykologiskt försvar.